Bokmålsordboka
sultestreike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sultestreike | sultestreiker | sultestreika | har sultestreika | sultestreik! |
| sultestreiket | har sultestreiket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sultestreika + substantiv | sultestreika + substantiv | den/det sultestreika + substantiv | sultestreika + substantiv | sultestreikende |
| sultestreiket + substantiv | sultestreiket + substantiv | den/det sultestreikede + substantiv | sultestreikede + substantiv | |
| den/det sultestreikete + substantiv | sultestreikete + substantiv | |||
Betydning og bruk
være i sultestreik
- brukt som adjektiv:
- sultestreikende aksjonister