Bokmålsordboka
erobring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en erobring | erobringen | erobringer | erobringene |
| hunkjønn | ei/en erobring | erobringa | ||
Betydning og bruk
- det å erobre noe eller noen
Eksempel
- normannernes erobring av England;
- erobringen av verdensrommet
- noe som er erobret;
Eksempel
- skryte av sine erobringer