Bokmålsordboka
erobre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å erobre | erobrer | erobra | har erobra | erobr!erobre! |
| erobret | har erobret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| erobra + substantiv | erobra + substantiv | den/det erobra + substantiv | erobra + substantiv | erobrende |
| erobret + substantiv | erobret + substantiv | den/det erobrede + substantiv | erobrede + substantiv | |
| den/det erobrete + substantiv | erobrete + substantiv | |||
Opphav
av tysk erobern, opprinnelig ‘få overtaket’Betydning og bruk
- ta over et geografisk område med fysisk makt;
Eksempel
- erobre en by;
- erobre et land
- oppnå makt eller kontroll over noe
Eksempel
- erobre markedet;
- erobre et mandat;
- et band som erobret mange fans
- få til å elske seg;forføre
Eksempel
- erobre en manns hjerte