Bokmålsordboka
stakkarsliggjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stakkarsliggjøre | stakkarsliggjør | stakkarsliggjorde | har stakkarsliggjort | stakkarsliggjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stakkarsliggjort + substantiv | stakkarsliggjort + substantiv | den/det stakkarsliggjorte + substantiv | stakkarsliggjorte + substantiv | stakkarsliggjørende |
Betydning og bruk
framstille noen som en stakkarslig og ynkelig person, slik at en får medlidenhet med vedkommende;
(bare) se noen som et offer
Eksempel
- samfunnet stakkarsliggjør eldre;
- de stakkarsliggjorde seg selv