Bokmålsordboka
stilket, stilka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stilka | stilka | stilka | stilka |
| stilket | stilket | stilkete | stilkete |
Opphav
av stilkBetydning og bruk
- som sitter på stilk
Eksempel
- et stilket blad
- brukt som etterledd i sammensetninger: med slik stilk som førsteleddet nevner
- i ord som
- kortstilket
- langstilket