Bokmålsordboka
erkjenne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å erkjenne | erkjenner | erkjente | har erkjent | erkjenn! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
erkjent + substantiv | erkjent + substantiv | den/det erkjente + substantiv | erkjente + substantiv | erkjennende |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- komme fram til sikker viten om;oppfatte noe som det er
Eksempel
- en ny måte å erkjenne verden på
- vedgå (1), innrømme
Eksempel
- erkjenne nederlaget;
- erkjenne straffskyld for grovt ran;
- erkjenne at det er nødvendig å undersøke saken