Bokmålsordboka
stedt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stedt | stedt | stedte | stedte |
Opphav
av stede (1Betydning og bruk
som er brakt i en bestemt tilstand
Eksempel
- hun var ille stedt;
- de var verre stedt enn oss
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stedt | stedt | stedte | stedte |