Bokmålsordboka
erfare
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å erfare | erfarer | erfarte | har erfart | erfar! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| erfart + substantiv | erfart + substantiv | den/det erfarte + substantiv | erfarte + substantiv | erfarende |
Opphav
fra tysk ‘få tak i, få vite ved å reise etter’Betydning og bruk
- bli klar over gjennom egen opplevelse;oppleve, merke
Eksempel
- det har jeg fått erfare!
- dette må erfares;
- vi erfarte at det ikke var mulig å bli enige
- få kjennskap til;få vite
Eksempel
- etter det NTB erfarer, har det vært trefninger på grensen