Bokmålsordboka
epoke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en epoke | epoken | epoker | epokene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
viktig eller særpreget periode (1);
Eksempel
- en epoke er slutt;
- være på vei inn i en ny epoke;
- en bestemt epoke i norsk historie