Bokmålsordboka
selvpålagt, sjølpålagt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvpålagt | selvpålagt | selvpålagte | selvpålagte |
| sjølpålagt | sjølpålagt | sjølpålagte | sjølpålagte |
Betydning og bruk
som en har pålagt seg selv
Eksempel
- til slutt brøt hun den selvpålagte tausheten