Bokmålsordboka
selvmedisinering, sjølmedisinering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvmedisinering | selvmedisineringen | selvmedisineringer | selvmedisineringene |
| en sjølmedisinering | sjølmedisineringen | sjølmedisineringer | sjølmedisineringene | |
| hunkjønn | ei/en selvmedisinering | selvmedisineringa | selvmedisineringer | selvmedisineringene |
| ei/en sjølmedisinering | sjølmedisineringa | sjølmedisineringer | sjølmedisineringene | |
Betydning og bruk
det at en person (uten avtale med lege) selv prøver å kurere fysiske eller psykiske plager ved hjelp av medisiner eller rusmidler