Bokmålsordboka
skolevegring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skolevegring | skolevegringen | skolevegringer | skolevegringene |
| hunkjønn | ei/en skolevegring | skolevegringa | ||
Betydning og bruk
fravær fra skolen på grunn av frykt eller angst;
det å vegre seg for å gå på skolen