Bokmålsordboka
ensformig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ensformig | ensformig | ensformige | ensformige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ensformigere | ensformigst | ensformigste |
Betydning og bruk
uten variasjoner;
Eksempel
- en ensformig tilværelse;
- ensformig musikk;
- et ensformig landskap;
- ensformig vær