Bokmålsordboka
senhøst, seinhøst
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en seinhøst | seinhøsten | seinhøster | seinhøstene |
| en senhøst | senhøsten | senhøster | senhøstene |
Betydning og bruk
i bestemt entall: den siste delen av høsten
Eksempel
- på senhøsten dro hun til Hellas