Bokmålsordboka
enkelthet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en enkelthet | enkeltheten | enkeltheter | enkelthetene |
hunkjønn | ei/en enkelthet | enkeltheta |
Betydning og bruk
enkelt del av kompleks helhet;
detalj
Eksempel
- enkeltheter om ulykken foreligger ikke ennå;
- saken ble drøftet i alle enkeltheter;
- nærmere enkeltheter