Bokmålsordboka
røyklukt, røklukt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en røklukt | røklukten | røklukter | røkluktene |
| en røyklukt | røyklukten | røyklukter | røykluktene | |
| hunkjønn | ei/en røklukt | røklukta | røklukter | røkluktene |
| ei/en røyklukt | røyklukta | røyklukter | røykluktene | |
Betydning og bruk
lukt av røyk
Eksempel
- de kjente røyklukt i oppgangen;
- røyklukten hang igjen i leiligheten lenge etter at hun sluttet å røyke