Bokmålsordboka
sammenfalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sammenfalle | sammenfaller | sammenfalte | har sammenfalt | sammenfall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sammenfalt + substantiv | sammenfalt + substantiv | den/det sammenfalte + substantiv | sammenfalte + substantiv | sammenfallende |
Betydning og bruk
- skje samtidig med;jamfør sammenfallende (1)
- ha sammenheng med
Eksempel
- lave lønninger sammenfaller ofte med en lav organisasjonsgrad