Bokmålsordboka
rettenkt, rett-tenkt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rett-tenkt | rett-tenkt | rett-tenkte | rett-tenkte |
| rettenkt | rettenkt | rettenkte | rettenkte |
Betydning og bruk
som legger vekt på å være ærlig og rettferdig;
hederlig, ærlig