Bokmålsordboka
rusletur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rusletur | rusleturen | rusleturer | rusleturene |
Betydning og bruk
liten tur i sakte tempo;
jamfør rusle (2, 1)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rusletur | rusleturen | rusleturer | rusleturene |