Bokmålsordboka
rundrygget, rundrygga
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rundrygga | rundrygga | rundrygga | rundrygga |
| rundrygget | rundrygget | rundryggede | rundryggede |
| rundryggete | rundryggete | ||
Betydning og bruk
med rund rygg;
krokrygget