Bokmålsordboka
rumling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rumling | rumlingen | rumlinger | rumlingene |
| hunkjønn | ei/en rumling | rumlinga | ||
Betydning og bruk
det å rumle
Eksempel
- rumlingen fra eksosanlegget;
- de hørte rumlingen fra jordskjelvet