Bokmålsordboka
riming 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en riming | rimingen | riminger | rimingene |
hunkjønn | ei/en riming | riminga |
Opphav
av rime (1Betydning og bruk
det at det danner seg rim
Eksempel
- riming på terrassen