Bokmålsordboka
rettshjemmel, rettsheimel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rettsheimel | rettsheimelen | rettsheimler | rettsheimlene |
| en rettshjemmel | rettshjemmelen | rettshjemler | rettshjemlene |
Betydning og bruk
hjemmel (2) i gjeldende rett (2, 5)