Bokmålsordboka
rettsevne
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rettsevne | rettsevnen | rettsevner | rettsevnene |
| hunkjønn | ei/en rettsevne | rettsevna | ||
Betydning og bruk
evne til å ha juridiske retter og plikter