Bokmålsordboka
rettskrenkelse
substantiv hankjønn
rettskrenking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rettskrenkelse | rettskrenkelsen | rettskrenkelser | rettskrenkelsene |
| en rettskrenking | rettskrenkingen | rettskrenkinger | rettskrenkingene | |
| hunkjønn | ei/en rettskrenking | rettskrenkinga | ||
Betydning og bruk
brudd på en lov;