Bokmålsordboka
regelfeste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å regelfeste | regelfester | regelfesta | har regelfesta | regelfest! |
| regelfestet | har regelfestet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| regelfesta + substantiv | regelfesta + substantiv | den/det regelfesta + substantiv | regelfesta + substantiv | regelfestende |
| regelfestet + substantiv | regelfestet + substantiv | den/det regelfestede + substantiv | regelfestede + substantiv | |
| den/det regelfestete + substantiv | regelfestete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjøre til en fast regel;
føre inn i et reglement
Eksempel
- de ønsker å regelfeste kjønnsbalanse i styret