Bokmålsordboka
endevende
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å endevende | endevender | endevendte | har endevendt | endevend! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| endevendt + substantiv | endevendt + substantiv | den/det endevendte + substantiv | endevendte + substantiv | endevendende |
Betydning og bruk
snu og vende helt om på
Eksempel
- endevende kofferten;
- endevende gamle teorier
- brukt som adjektiv
- redde den endevendte båten;
- komme hjem til et endevendt hus