Bokmålsordboka
toppturski
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en toppturski | toppturskien | toppturskitoppturskier | toppturskiatoppturskiene |
| hunkjønn | ei/en toppturski | toppturskia | ||
Betydning og bruk
ski (2, 1) som passer å gå på topptur med;