Bokmålsordboka
randoné, randone
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en randone | randoneen | randoneer | randoneene |
en randoné | |||
randonéen | randonéer | randonéene |
Uttale
randoneˊOpphav
av fransk randonnée ‘lang tur’Betydning og bruk
det å gå på ski (med feller) oppover i bratt terreng og drive frikjøring ned fra toppen