Bokmålsordboka
påtalemakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en påtalemakt | påtalemakten | påtalemakter | påtalemaktene |
hunkjønn | ei/en påtalemakt | påtalemakta |
Betydning og bruk
- makt til å reise påtale (1, 2)