Bokmålsordboka
påskyndelse
substantiv hankjønn
påskynding
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en påskyndelse | påskyndelsen | påskyndelser | påskyndelsene |
| en påskynding | påskyndingen | påskyndinger | påskyndingene | |
| hunkjønn | ei/en påskynding | påskyndinga | ||
Betydning og bruk
det å skynde eller presse på for å øke farten