Bokmålsordboka
påmønstring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en påmønstring | påmønstringen | påmønstringer | påmønstringene |
| hunkjønn | ei/en påmønstring | påmønstringa | ||
Betydning og bruk
det å mønstre på
Eksempel
- påmønstring av mannskap