Bokmålsordboka
parallellspråklighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en parallellspråklighet | parallellspråkligheten | parallellspråkligheter | parallellspråklighetene |
| hunkjønn | ei/en parallellspråklighet | parallellspråkligheta | ||
Betydning og bruk
det å systematisk bruke to språk, oftest norsk og engelsk, parallelt uten at det ene språket fortrenger det andre;
systematisk sidestilling av språk
Eksempel
- parallellspråklighet er et viktig prinsipp i akademia