Bokmålsordboka
emne 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å emne | emner | emna | har emna | emn! |
emnet | har emnet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
emna + substantiv | emna + substantiv | den/det emna + substantiv | emna + substantiv | emnende |
emnet + substantiv | emnet + substantiv | den/det emnede + substantiv | emnede + substantiv | |
den/det emnete + substantiv | emnete + substantiv |
Opphav
norrønt efnaBetydning og bruk
- arbeide på;lage, forme (1)
Eksempel
- emne en skje;
- emne til et skaft
- ha i sinne;begynne, forberede
Eksempel
- emne på et arbeid
- utvikle seg;tegne til
Eksempel
- være emnet til noe stort