Bokmålsordboka
emalje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en emalje | emaljen | emaljer | emaljene |
Opphav
av fransk émail; beslektet med smelte (2Betydning og bruk
- blankt, glassaktig materiale til overtrekk på metall
Eksempel
- smykker i gull og emalje
- hardt overflatelag på tann
Eksempel
- fluor styrker emaljen på tennene