Bokmålsordboka
normalform
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en normalform | normalformen | normalformer | normalformene |
| hunkjønn | ei/en normalform | normalforma | ||
Betydning og bruk
form som på en eller annen måte er den vanlige eller regelrette
Eksempel
- i normalform bør hun vinne lett;
- Ivar Aasen satte opp den første normalformen for nynorsken