Bokmålsordboka
elev
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en elev | eleven | elever | elevene |
Opphav
av fransk élever ‘oppdra’Betydning og bruk
- person som får undervisning
Eksempel
- antall elever i grunnskolen går ned;
- lærere og elever;
- en pliktoppfyllende elev
Eksempel
- han var en elev av Gaudi