Bokmålsordboka
ærekrenkelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ærekrenkelse | ærekrenkelsen | ærekrenkelser | ærekrenkelsene |
Betydning og bruk
mest i jus: straffbar handling som krenker en persons æresfølelse eller alminnelige omdømme;