Bokmålsordboka
nedbryting, nedbrytning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en nedbryting | nedbrytingen | nedbrytinger | nedbrytingene |
| en nedbrytning | nedbrytningen | nedbrytninger | nedbrytningene | |
| hunkjønn | ei/en nedbryting | nedbrytinga | nedbrytinger | nedbrytingene |
| ei/en nedbrytning | nedbrytninga | nedbrytninger | nedbrytningene | |
Betydning og bruk
det å bryte ned eller bli brutt ned
Eksempel
- en naturlig nedbryting av bergarter