Bokmålsordboka
kryssing, krysning 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en krysning | krysningen | krysninger | krysningene |
| en kryssing | kryssingen | kryssinger | kryssingene | |
| hunkjønn | ei/en krysning | krysninga | krysninger | krysningene |
| ei/en kryssing | kryssinga | kryssinger | kryssingene | |
Betydning og bruk
det å krysse (1
Eksempel
- kryssing av tog ved stasjonen;
- vær forsiktig ved kryssing av veien;
- eksperiment med kryssing av to musearter