Bokmålsordboka
mistolkning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
mistolking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mistolking | mistolkingen | mistolkinger | mistolkingene |
| en mistolkning | mistolkningen | mistolkninger | mistolkningene | |
| hunkjønn | ei/en mistolking | mistolkinga | mistolkinger | mistolkingene |
| ei/en mistolkning | mistolkninga | mistolkninger | mistolkningene | |
Betydning og bruk
Eksempel
- dette er en mistolkning av regelverket