Bokmålsordboka
martaum
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en martaum | martaumen | martaumer | martaumene |
Opphav
norrønt marr ‘hav, sjø’Betydning og bruk
lang, trådformet brunalge;
Chorda filum
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en martaum | martaumen | martaumer | martaumene |