Bokmålsordboka
ekvipere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ekvipere | ekviperer | ekviperte | har ekvipert | ekviper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ekvipert + substantiv | ekvipert + substantiv | den/det ekviperte + substantiv | ekviperte + substantiv | ekviperende |
Opphav
av fransk équiper ‘utstyre’; samme opprinnelse som skipe (2Betydning og bruk
- utstyre med klær
Eksempel
- være bra ekvipert;
- skredderen vil ekvipere hele landet
- utruste og klargjøre (skip) til ferd
Eksempel
- jekta ble ekvipert