Bokmålsordboka
luting 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en luting | lutingen | lutinger | lutingene |
| hunkjønn | ei/en luting | lutinga | ||
Betydning og bruk
det å lute (2
Eksempel
- vanne ut klippfisk til luting;
- luting av spisebordet