Bokmålsordboka
lovgivningsmakt, lovgiingsmakt, lovgivingsmakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en lovgiingsmakt | lovgiingsmakten | lovgiingsmakter | lovgiingsmaktene |
en lovgivingsmakt | lovgivingsmakten | lovgivingsmakter | lovgivingsmaktene | |
en lovgivningsmakt | lovgivningsmakten | lovgivningsmakter | lovgivningsmaktene | |
hunkjønn | ei/en lovgiingsmakt | lovgiingsmakta | lovgiingsmakter | lovgiingsmaktene |
ei/en lovgivingsmakt | lovgivingsmakta | lovgivingsmakter | lovgivingsmaktene | |
ei/en lovgivningsmakt | lovgivningsmakta | lovgivningsmakter | lovgivningsmaktene |
Betydning og bruk
- styresmakt som vedtar lover
- makt, myndighet til å vedta lover