Bokmålsordboka
ekstravaganse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ekstravaganse | ekstravagansen | ekstravaganser | ekstravagansene |
Uttale
ekstravaganˊse eller ekstravaganˊgseOpphav
av fransk extravaguer ‘tale vilt, vrøvle’Betydning og bruk
det å være ekstravagant;
overdreven flotthet, overdådighet
Eksempel
- grenseløs ekstravaganse;
- en ekstravaganse han ikke kan unne seg