Bokmålsordboka
kråketå
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kråketå | kråketåen | kråketær | kråketærne |
| hunkjønn | ei/en kråketå | kråketåa | ||
Betydning og bruk
- tå på kråke (1)
- i flertall: stygg, uleselig skrift
Eksempel
- det var vanskelig å tyde kråketærne hans