Bokmålsordboka
kronbelte
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kronbelte | kronbeltet | kronbelter | kronbeltakronbeltene |
Betydning og bruk
smal stripe av lærhud rundt hoven hos hovdyr;
jamfør krone (1, 8)