Bokmålsordboka
koloniherre
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en koloniherre | koloniherren | koloniherrer | koloniherrene |
Betydning og bruk
stat som har kolonier;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en koloniherre | koloniherren | koloniherrer | koloniherrene |