Bokmålsordboka
ekskommunisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ekskommunisere | ekskommuniserer | ekskommuniserte | har ekskommunisert | ekskommuniser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ekskommunisert + substantiv | ekskommunisert + substantiv | den/det ekskommuniserte + substantiv | ekskommuniserte + substantiv | ekskommuniserende |
Opphav
av latin ex ‘ut’ og communicare ‘dele med en’Betydning og bruk
stenge ute fra (den katolske) kirke;
lyse i bann